Eirin Nordgaard gikk ut fra PMF i mai. Hun var stipendiat, først tilknyttet Friluftsliv og så Hesteliv. Til høsten starter hun på sykepleierstudiet i Lillestrøm.
Jeg hadde fått plass på en annen folkehøgskole, men etter mye fram og tilbake konkluderte jeg med at det var bedre for meg å gå et annet sted. Jeg hadde søkt litt rundt på forskjellige skoler og etterhvert kom PMF opp hvor de hadde en ledig plass på stipendiatlinja og jeg så hvor naturskjønt det var i Selbu, samt at jeg gjerne kunne ha tenkt meg å gå på nesten alle linjene de tilbydde her. Jeg skal studere sykepleie, så et år her som stipendiat var også veldig relevant for min videre utdanning. Dessuten er jeg veldig enig i skolens syn på omvendt integrering og syntes det hørtes spennende ut å se hvordan det fungerer i praksis.
Jeg hadde allerede gått et år på en annen folkehøgskole fra før, så jeg visste jo litt hva det innebærer, selv om alle skoler er ulike og selv om man har gått et år fra før på samme skole, er ingen år like. Jeg hadde ikke hørt om PMF før jeg sendte inn en søknad som stipendiat, men det var heller ikke relevant for meg første gangen jeg skulle søke som elev, da jeg ville gå et annet sted i Norge.
Jeg har lært at jeg har mye mer kapasitet enn det jeg trodde til å ta ansvar for oppgaver og finne kreative løsninger. Jeg har også blitt en bedre rytter og fått mer troen på meg selv. Som person har jeg blitt mer motstandsdyktig og tålmodig, og jeg har lært meg ikke å bry meg så mye om hvordan ting egentlig skal være og bare la ting gå sin gang.
Som jeg sa skal jeg bli sykepleier, så dette året har virkelig hjulpet meg å bli enda mer sikker på at det er dette jeg vil studere og jobbe med videre. Vi har fått undervisning om psykisk utviklingshemming og konfliktløsning. Vi har også diskutert saker i fellesskap på stipendiatlinja, hvor vi har kommet med felles råd og tips om hvordan man skal takle ulike situasjoner og hvordan man kan gjøre ting annerledes til neste gang. Som rytter har jeg også fått undervisning i mange ulike, men relevante ting innenfor hestehold og riding. Jeg har fått ansvar for ting jeg selv må gjøre, men også ting som jeg har måttet delegere til andre, inkludert elever og lærere.
Her på skolen blir man møtt som enkeltperson, de ansatte her ser alle og bryr seg genuint om deg. Ofte i det norske skolesystemet er det vanskelig å gi like mye tid til alle elevene som man skulle ønske, men her trenger man ikke tenke på det. Her blir man tatt i mot med forståelse og omtanke uten sidestykke. PMF blir etterhvert som en stor familie man ikke vil dra fra. Folk som bor i nærområdet viser også at de setter stor pris på skolen, selv om vi kommer mannsterke til en rimelig liten bygd.
Jeg vil anbefale et år her fordi selv om dette kanskje ikke er den største folkehøgskolen, har skolen et enormt hjerterom hvor det er plass til alle uansett. Det er nydelig natur her og turmulighetene er mange, både for to- og firbeinte, samt ski på vinteren. Hver uke gir nye opplevelser og det er aldri kjedelig å være her, om det så er tur, valgfag, kursuke eller elevkveld er det alltid noe som skjer, dette er noe du kommer til å ta med deg resten av livet. Her får du være den du er og møte folk som har like synspunkt og interesser som deg, du knytter sterke vennskap med både elever og ansatte. Alle blir behandlet med likeverd og når skolen sier de er for omvendt integrering, så mener de det virkelig. Selv om alle er forskjellige blir man behandlet med like mye respekt og omsorg uansett hva.
