Denne dagen var vi skikkelige turister. Vi hadde på forhånd gjort avtale om transport til den kjente basaren Khan El-Khalili og ettertrykkelig sagt i fra at vi ønsket å gå der alene. Dere vet, vi er selvstendige, sterke og frigjorte damer fra Norden. Vel, det var helt til vi så at resten av Kairo også hadde tatt turen til basaren. Noen (lærerne), hadde ikke gjort hjemmeleksa si, fredag er fridag i Egypt, og den dagen alle gjør innkjøpene sine på. Emma hadde insistert på at vi burde ha på de blå lett gjenkjennelige capsene fra PFK, noe som reddet dagen sammen med de mest tålmodige guttene hva shopping angår.
Sjåførene våre CC og Ahmed viste vei, hjalp til med pruting og var gode stifinnere, for denne basaren er Midtøstens største og eldste basar. Den er rene labyrinten og det er veldig lett å gå seg vill i et nettverk av små sidegater og passasjer, der man kan finne alt man ønsker, eller ikke ønsker. Vi spiste på vår favorittrestaurant (egyptiske pannekaker) og satte oss ned på en kafe for bare å se på mylderet av mennesker, og sniffe inn luktene mens vi nøt en kopp egyptisk te.
Trafikken er et mylder, men når man går med lokale så ser man at det er noen regler og en slags orden i kaoset, både i trafikken og bybildet. Basaren oppleves kaotisk, og i gruppa vår hadde vi med oss elever med synshemning, bevegelseshemning og elever som ikke er så glad i store folkemengder. Men når alle passet på hverandre og måtte ta litt vare på hverandre, ble det ikke noen anledning til å gå for mye inn i eget hode, så erfaringene fra samtlige var at dette var en “must do”-ting om man var i Kairo.
(Denne teksten er fra da Hesteliv hadde sin linjetur til Kairo i begynnelsen av mars 2023.)
