Vi blir litt satt ut når vi våkner og ser ut vinduene. Ute i hagen kryr det av mennesker i fullt arbeid, et fint muldyr står med en vogn og det rulles ut ferdigplen. Akkurat da går det opp for oss at dette gjør de bare for at vi skal ha det bra! Vårt første, men ikke siste møte med egyptisk gjestfrihet denne uka. Vi bor et steinkast unna PFK i et hus som hører til et gartneri, som engang også har fungert som skole/samlingssted. Elevene sover i en stor sovesal, vi har en kjekk stue i egyptisk stil, et soverom for ansatte og to bad. Ute er det sittegruppe og hammock, og vi har en egen kokk som kommer og lager mat tre ganger om dagen. Nå hører vi at han kokkelerer på kjøkkenet, og samtlige gleder seg til frokost. Maten var utrolig god, kokken lager tradisjonell egyptisk mat av lokale råvarer, noe vi setter stor pris på!
Etter frokosten kommer CC og følger oss bort til PFK. Det er ikke lange veien, men slik er det her. De passer godt på oss, vi er tross alt gjester i deres land og hele landsbyen vet raskt hvem vi er. På PFK er de i full gang med dagen, og vi får en fantastisk velkomst av alle hundene og ansatte. Vi får en aldri så liten omvisning av Morad, som er daglig leder ved PFK. Vi hilser på muldyrene, hingstene, vallakene, hoppene, unghestene og selvfølgelig den nye kamelbabyen som allerede er høyere enn en hest. Han heter Colin, og er en særdeles sosial fyr med totalt fravær av intimsoner.
Etter lunsj deler vi ut det vi har med av utstyr og remedier til hund og hest. Og så blir vi med i det daglige arbeidet. De har rundt 300 hester som trenger stell. Det er bare å brette opp ermene og begynne. De hestene vi finner sår eller skader på sender vi videre til “sykestua” der de vasker, renser og fikser. Ida har rekorden for stell av hester, 25 stk bare etter lunsj!
Det er mange inntrykk, det var en lang reise i går, vi tar tidlig kvelden og trekker oss tilbake i oasen vår.
(Denne teksten er fra da Hesteliv hadde sin linjetur til Kairo i begynnelsen av mars 2023.)
