Familien Morset hos fotografen 1942: 1 Ola født 1915, 2 Oddmund født 1916, 3 Reidar født 1918, 4 Tormod født 1920, 5 Einar født 1924, 6 Helge født 1926, 7 Trond født 1929, 8 Marit født 1893, 9 Peder født 1887.
I dag er det 80 år siden Peder Morset ble henrettet av den nazistiske okkupasjonsmakten.
Peder ble født i Selbu i 1887. Han ville gjerne være bonde, men en eldre bror hadde odelsrett til gården, så Peder utdannet seg som lærer. Han giftet seg med Marit Stugudal i 1913. I 1914 kjøpte de gården Klegset, og i 1915 kom den første av i alt syv sønner. Peder fortsatte lærergjerningen samtidig som de drev gården, han var også klokker i Selbu.
Da landet ble overfalt i 1940 kjempet tre av sønnene mot invasjonsstyrkene. Etter kapitulasjonen fortsatte familien motstandskampen på forskjellig vis. Peder var en uredd og prinsippfast mann som aldri la skjul på sin holdning, og heller ikke kviet seg for å tale nazistene midt imot på kirketrappa. Han nøt stor aktelse i bygda, særlig blant folk i små kår, som gjerne benyttet ham som rådgiver og betrodde ham sine saker og papirer.
Som formann i lærerlaget i Selbu ble han en sentral kraft under den såkalte lærerstriden, da Nasjonal Samling forgjeves prøvde å nazifisere landets lærerstand. Han ble arrestert og sendt på tvangsarbeid. Da lærerne etterhvert ble sluppet fri fortsatte Peder motstandsarbeidet.
Morsetfamilien var involvert i flyktningetransport, kurérvirksomhet og etterretningsarbeid. Angiveren Henry Rinnan og hans gruppe Sonderabteilung Lola, som arbeidet for den tyske Sicherheitsdienst, klarte å infiltrere mange av motstandsgruppene i Midt-Norge. I mars 1943 var de på sporet av familien, som måtte flykte mot Sverige.
Peder og hans sønner Oddmund og Helge blir innhentet av tyske soldater ved Heggensætra i Selbu den 2. mars. Oddmund, sersjant med erfaring fra slaget om Narvik, har med seg en maskinpistol. I et forsøk på å distrahere soldatene slik at faren og broren kan slippe unna, spenner han på seg skiene, sparker opp døra og bykser ut i retning skogbrynet mens han skyter mot soldatene.
Faren, som er pasifist og aldri har tatt i et våpen, løper i sikksakk ut på vollen for å få oppmerksomheten bort fra sønnen. Det skytes massivt fra alle kanter. Den som blir truffet er Helge, som befinner seg inne i sætra. Oddmund kommer seg inn i skogen et stykke, men går tom for ammunisjon og blir innhentet og drept. Peder og Helge blir tatt til fange.
Etter tortur og avhør blir Peder og Helge fraktet til Trondheim noen dager senere, hvor Helge får armen amputert etter skuddskaden, og torturen av Peder fortsetter. Peder blir til slutt dømt til døden av en SS-domstol og henrettet på Kristiansten festning den 19. mai. Helge sitter fanget til krigens slutt.
Helge blir siden lærer og underviser etterhvert på Emma Hjorths hjem i Bærum, landets første store institusjon for mennesker med utviklingshemming. Han er opptatt av at denne gruppen skal få de samme muligheter til utvikling som andre.
Helge er også inspirert av folkehøgskolebevegelsen, og legger planer for en ny skole hvor elever med og uten utviklingshemming kan leve og lære sammen. Han får drahjelp fra politikere og kjendiser – blant dem Wenche Foss, som har et barn med Downs syndrom. Selbu kommune donerer tomt til skolen under forutsetning av at den bærer Peders navn, og skolen tar imot sitt første kull høsten 1976. Siden har vi holdt liv i Helges prosjekt og arbeidet for likeverd, inkludering, mangfold og fellesskap.
I dag hedrer vi Morsetfamiliens minne med å legge blomster ved den felles gravsteinen til Peder, Marit og Oddmund på Selbu kirkegård. Vi uttrykker vår dype takknemlighet for familiens innsats i kampen for frihet og menneskeverd.
