Magnus var elev hos oss i fjor, 2019/2020, på linja «Friluftsliv og idrett». Til høsten kommer han tilbake som stipendiat. Her er intervjuet vårt med han.
Aller først – hvem er du? Fortell oss litt om deg selv.
Jeg er Magnus Karlsaune, en 20-åring fra Oslo. Jeg er vel som mange ungdommer på min alder, ofte foran en skjerm. Om det er pc, mobil eller PlayStation har ingen betydning for meg – oppslukt blir jeg, men utligner «skaden» ved at jeg er veldig glad i å trene. Opp gjennom årene har jeg prøvde mange ulike idretter, noen av dem håndball, hockey og fotball. For min del var det fotball jeg ble betatt av. I de senere årene så har interessen for å dra på turer i skog og mark vokst, helst med andre.
Når du hører navnet «Peder Morset folkehøgskole» – hvilke tanker og følelser dukker opp hos deg da?
Når jeg hører navnet Peder Morset folkehøgskole kjenner jeg på en stolthet, som gjør at jeg tenker på hvor godt vi egentlig har det i Norge.
Peder Morset folkehøgskole er en litt annerledes folkehøgskole fordi vi er en skole for alle – uavhengig av funksjonsnivå. Hvordan opplevde du det? Hvordan ble skolehverdagen din her i et miljø basert på det vi kaller «omvendt integrering»?
I starten var jeg litt skeptisk til hvordan dette kom til å gå med tanke på at det er en skole med mange elever med utviklingshemming. Jeg mente jeg hadde en liten pekepinn på hvordan dette ville bli, siden Hartvig Nissen (hvor jeg gikk på videregående) har en avdeling for elever med utviklingshemming. De har sine egne klasserom, men i friminuttene var de ute sammen med oss andre. Noen var veldig åpne og frimodige, mens andre var mer tilbaketrukne. Dette var noe jeg ville utforske litt nærmere.
Det er spennende (og kanskje også litt skummelt) å begynne på folkehøgskole og spesielt det med å skulle bli kjent med så mange nye og vidt forskjellige mennesker. Hvordan var det å komme som ny elev hit?
Jeg glemmer aldri den første dagen, med så mange nye inntrykk og forskjellige mennesketyper. Jeg tør påstå at jeg fikk den beste veilederen for meg, som tok seg tid med meg til å vise meg rundt på egenhånd. Det var veldig fint og betryggende. Å komme som ny elev hit til skolen var spennende, og ledelsen hadde lagt opp starten til at vi skulle bli kjent med hverandre. Det ble arrangert turer, hvor 2 hus reiste på overnattingstur sammen.
Et folkehøgskoleår er fullt av opplevelser, og mange av dem er knytta til linja og de du går på linje sammen med. Kan du dele noen gode minner fra linja?
Fra linja er det ekstremt mye å velge i. Alt i fra å ha et enkelt morgenmøte hvor vi gjennomgår uka, til å være med på toppturmål. Jeg tror det beste minne fra året, var turen til Ramsjøhytta. Den turen måtte først utsettes på grunn av dårlig vær, men når turen først ble gjennomført, da hadde vi strålende vær. Følelsen av å komme fram dit var utrolig fin, og følelsen ble enda bedre når jeg rundet hytta og så hva som var rundt hjørnet. Et så idyllisk landskap! Det var som å havne rett inn i et eventyr. God følelse, hva? Andre fine opplevelser var tiden vi brukte i gymsalen sammen. Der kunne det være dans, ulike ballspill og i ny og ne litt intervalltrening.
Ved Peder Morset folkehøgskole bor elevene «på hus» – internat med 8-10 elever. Men – hva gjør dere på hus? Det er vel ikke bare soving? Del gjerne noen artige opplevelser fra huset med oss.
Huset jeg tilhørte, hus 4, hadde sjeldent tomt kjøleskap. På Peder Morset folkehøgskole er vi alle en familie, men dem som deler hus vil jeg si blir kjernefamilien. Det ble det vel bokstavelig hos oss også. Veldig ofte hadde flere av oss middagslur på sofaen i stua. Etter det kunne det være film på tv-en eller Uno-spilling. Vaskemaskinen på huset var sjeldent ledig, og da måtte vi lukke alle dører for å få litt ro.
Vi har mange prosjekter gjennom skoleåret. Fortell oss om ett av dem som du likte spesielt godt.
Lørdagsprosjektene på skolen var som oftest meningsfulle og innholdsrike. Det som sitter igjen hos meg var et spill vi spilte, FN-prosjektet. Vi spilte hus mot hus. Det handlet om fattige/rike land og bærekraft. Et spill som gjenspeiler virkeligheten slik den er i dag.
«Bli den du er» – det er skolens motto. Nå når folkehøgskoleåret er over og du ser tilbake på den du var når du møtte opp her første skoledag og den du er i dag; hvordan har året ved Peder Morset forandret deg som person?
Jeg har blitt kjent med veldig mange ulike personligheter. Det har på en måte vært krevende, men på en annen side spennende. Derfor føler jeg meg mer robust. Jeg har utviklet en mer sjelden sosial kompetanse, og i et slikt miljø har jeg fått tid til refleksjon og det tror jeg er viktig i en ellers travel hverdag generelt.
Du er nå blitt en av våre viktigste ambassadører. Du har vært elev her og har opplevd skolen og livet her i praksis. Når du møter noen som har lyst til å begynne på folkehøgskole og er nysgjerrige på hvordan det er å gå ved Peder Morset, hva har du lyst til å fortelle dem da?
Det er en skole som tar vare på alle og enhver. Det er en trygg plass å komme til, med inkluderende personale som er flinke med mennesker. Vanligvis i min alder gleder man seg ikke til hverdagen, men på Peder Morset folkehøgskole så gjør man det. Da er det bare en ting å gjøre – søk!
Helt til sist; hva er det beste ved å gå på folkehøgskole?
Det beste med å gå på folkehøgskole er å legge fra seg sitt gamle liv en stund, og møte nye mennesker som til en viss grad er i samme situasjon som deg selv. Jeg kjente at jeg var som på ferie, og lot ting bare skje. Jeg ser virkelig fram til å være stipendiat neste år her, det blir utrolig morsomt. Vi ses neste år!
