Malén Momrak, elev på Design og håndverk 21/22, stipendiat på Flexi – aktiv livsstil 22/23
Jeg ville gjøre noe annet enn å studere, så av nysgjerrighet gikk jeg inn på folkehogskole.no og søkte på kreative linjer i Trøndelag. Jeg fikk opp mange linjer, blant annet Design og håndverk her på Peder Morset folkehøgskole, og begynte å lese meg opp på de forskjellige linjene og skolene. Jeg fant da ut at Peder Morset var det beste valget for meg, jeg likte at skolen hadde et prosjekt med omvendt integrering, hvor majoriteten av elevene har lett utviklingshemming, men skolen skiller ikke elevene med og uten diagnoser, slik mange andre skoler gjør. Her skulle alle bo sammen på internat, være sammen på linje, valgfag, måltider og generelt være sosiale sammen.
Jeg hadde ikke helt bestemt meg for om jeg skulle gå på folkehøgskole enda, men sendte inn en søknad i tilfelle. Da jeg fikk vite at jeg hadde fått plass, leste jeg meg mer opp på PMF, og syntes det virket såpass bra at jeg ikke kunne takke nei. Så først og fremst begynte jeg her pga. linja, men skolen sitt prosjekt virket også veldig interessant, siden jeg har tenkt å studere vernepleie etterpå. I løpet av året på Design og håndverk, fikk min veileder meg på tanken om å søke som stipendiat, siden jeg liker å jobbe med mennesker, bistå der jeg kan, og være med å arrangere ting som elevkveld. Da jeg søkte, søkte jeg først som stipendiat på Design og håndverk. Den linja går dessverre ikke i dette skoleåret, så jeg ble satt på linja Flexi – aktiv livsstil. Og for meg gjorde det ikke så veldig mye, for det var selve skolen som gjorde at jeg ville bli et år til. Og da fikk jeg i tillegg prøvd meg på en så variert linje som Flexi, som gjør litt av alt.
Jeg har blitt mer tålmodig med andre, blitt mer sosial, jeg har fått testet ut mine kreative sider, og utviklet dem. Jeg har fått nye interesser, f.eks. klatring/buldring og hundekjøring. Jeg har tøyd mine personlige grenser, for eksempel har jeg snakket foran hele skolen, prøvd rafting, prøvd poledance og ledet undervisning for elevene. Jeg har lært å lage mat, ordne bålgrop, hvordan de levde på vikingtida, hundekjøring, lært å spille hnefatafl og så utrolig mye mer, og dermed sett at jeg trives godt med alt det. Jeg har også fått enda mer lyst til å jobbe med mennesker i fremtiden, og å hjelpe andre med å få en lettere og bedre hverdag. Jeg har fått bedre datakompetanse, gjennom å ha laget layouten årets årbok, jobbet med innlegg til stipendiatlinjas instagram, og laget tiktoks for skolens konto. Jeg har lært å planlegge og gjennomføre arrangementer, blant annet fritidsklubben bomba, elevkveld som stipendiatene og volontørene arrangerer, og lørdagsprosjekter. Vi har lært om problemløsning, og hvordan man skal bruke det i hverdagen. Jeg har utviklet min toleranse og forståelse for andre mennesker, og deres behov.
På folkehøgskole har man ikke tradisjonell undervisning hvor alle sitter ved en pult og noterer, og alle ukene er like. Her er det praktiske timer, vi er i aktivitet, og ingen dager er like. En dag kan vi dra til klatrehallen for å klatre, men neste dag er vi på formingen for å lage iskunst. Slik lærer vi mye gjennom praktiske oppgaver. Det er sosialt, og alltid god stemning. På en tidligere skole som jeg gikk på, var de med funksjonsnedsettelser i egen klasse, og de uten funksjonsnedsettelser i egen klasse. Min klasse hadde noen felles timer med en av dem, men utenom det så jeg dem aldri. De hadde til og med lunsj i eget klasserom. Her på PMF skiller de ikke mellom elevene, alle er sammen på linje, måltider, sosialt og bor sammen på internat, det gjøres ingen forskjell slik. Og det syns jeg er ekstremt bra, det er ingen grunn til å skille. Undervisningen er tilpasset alle uansett, så det er ikke noe noen ikke får være med på, eller andre føler de går glipp av fordi man valgte denne skolen. Her får man prøvd minst like mye som på andre skoler. Her har og alle elevene hver sin veileder, som man i utgangspunktet snakker med ca. en gang i uken. Og med veileder kan man få hjelp til så å si alt, enten om det er noe praktisk, eller om man trenger å ha noen å snakke med. Det er veldig greit å ha jevnlige samtaler med en ansatt.
Jeg vil anbefale PMF, fordi her får du et annerledes år der du får testet ut mye forskjellig gjennom linja, valfag, kursuker og mye mer. Du får kjenne på, og lære hvordan det er å bo med andre mennesker. Du får større toleranse for andre mennesker, og lærer ekstremt mye om deg selv. Og ikke minst: Du får venner for livet!
