Vi er tolv elever på Drone og kamera i høst, inkludert vår stipendiat som trivdes så bra på linja i fjor at han tok et år til. Det er en fin, ivrig og kreativ gjeng som allerede har fått gjort mye på knapt to måneder.
Vi har i mange år hatt medialinje på Peder Morset folkehøgskole. Det var mye filming og fotografering da også. Det er ganske lenge siden vi begynte å drømme om luftfotografering. For oss er en drone først og fremst et flygende kamera. For et par år siden tok vi steget helt ut, skaffet oss utstyr, og skiftet navn på linja. Årets kull er det tredje i rekken, og så vidt vi vet er vi fortsatt den eneste dronelinja i norsk folkehøyskole.
Som en del av opplegget får elevene hver sin drone til odel og eie. Dette er en snerten liten sak som styres via en app på mobiltelefonen. Den er utstyrt med kamera og kan gjøre forskjellige små tricks. Via appen ser du det kameraet ser, og du kan både filme og ta bilder mens du styrer dronen. Disse blir delt ut helt på begynnelsen av skoleåret, slik at elevene kan komme i gang med flyging umiddelbart. Den kan fly både innendørs og utendørs, og er såpass liten og lett at den er unntatt fra avstandsreglene som gjelder for større droner. Den er ikke vanskelig å lære seg å betjene rent grunnleggende, men en må jobbe litt før en mestrer det helt. Nå har det jo seg slik at dagens ungdom er født med en spillkonsoll i hånda, så det går rimelig greit.
Våre elever får kjennskap til forskjellige kameratyper, blant annet actionkamera, videokamera og speilreflekskamera. Det enkle er imidlertid som kjent ofte det beste, så elevenes mobilkameraer er også flittig i bruk.
Vi har eget studio som brukes til fotografering, filming og fjernsynsproduksjon. Elevene tok dette tidlig i bruk til å ta portrettfotografier av hverandre. Disse ble hengt opp på vår utstillingsvegg i gangen utenfor klasserommet vårt.
Neadalføret, som Selbu er en del av, byr på mye vakker natur. Vi har vært på fotosafari til Henfallet, Trøndelags høyeste foss. Bildene fra denne turen resulterte i en utstilling på skolens egen kafé, som drives av Arbeidstreningslinja som et tilbud til bygdas folk. Vi har vært på tur til Trondheim og tatt bilder av byens severdigheter. Vi har tatt med oss to andre linjer og dratt på tur til Rypetoppen, en klatrepark som ligger i Meråker, hvor vi fikk utfordret høydeskrekken og tatt noen spenstige bilder.
Vi har vært på kulturhistorisk fotosafari innerst i Trondheimsfjorden, hvor vi har sett på helleristninger, gamle slott, klosterruiner og selveste Frostatinget, det mer enn tusenårige arnestedet for norsk demokrati. At helleristningene var tildekket med presenning for vinteren, at plankene på brua over til Steinvikholm slott var fjernet, og at klosterruinene var dekket av stillas og enda mer presenning, tok vi med godt humør. Vi trives på tur sammen allikevel, og uansett hadde vi burgermiddag på Pick-up Cafe American Diner i Vuddu Valley med påfølgende bowling i Stjørdal i vente som avslutning på dagen.
Og så har vi flydd drone. Vi har to forskjellige typer stor drone som veier et par kilo. Linja har pilotlisens i klasse RO1, som gjør at vi slipper å holde en avstand på 150 meter fra folk, vei og bygninger. Reglene for droneflyging er ganske strenge, og hvis du er en vanlig entusiast uten lisens må du altså holde denne avstanden hvis dronen veier over 250 gram. Da sier det seg selv at det ikke er mange steder en kan fly i tettbygd strøk. Med vår lisens er denne avstanden redusert til 50 meter. Med vår lisens må vi også ha en ansvarsforsikring. For at denne skal være gyldig må en følge dronens bruksanvisning til punkt og prikke. Bruksanvisningen til den av våre droner som har det beste kameraet sier at dronen ikke skal flys i minusgrader. Den tåler heller ikke å flys når det regner. Dette betyr at denne dronen er ubrukelig mesteparten av vinterhalvåret her i Selbu.
Heldigvis er vår andre drone konstruert for å gå både til vanns og i lufta, i regn og i snø, og i temperaturer ned til minus 10. Til vanns? Javisst. Den er opprinnelig utviklet for sportsfiske og kan både lande på og ta av igjen fra vannet. Da føler vi oss ganske trygge når vi flyr utover Selbusjøen. Hvis dronen skulle falle ned er det bare å padle ut og hente den. Om vinteren, når det er is på sjøen, er dette vår hovedflyplass. Her kan en trygt øve seg på et stort åpent område uten å være redd for å kræsje i noe.
I januar trer helt nye EU-regler i kraft, og vår pilotlisens vil opphøre. Vi driver nå og setter oss inn i reglene, og planlegger hvilken av de nye kategoriene vi må legge oss i. Reglene sier blant annet at enhver som har en drone utstyrt med kamera, uansett hvor liten og leketøysaktig den måtte fremstå, må nå registrere seg hos myndighetene. Dette er et område i rivende utvikling, og vi må bare henge med som best vi kan. Snart trenger en ikke å dra til noen diner for å få seg en burger, det blir bare å ringe droneleveringen. Dette er allerede en realitet i noen land.
Opptakene vi får sorteres og redigeres. Så setter vi dette sammen til programmer som sendes på vår interne fjernsynskanal, PMF TV. Vi kringkaster ikke dette ut på lufta på noe vis, heller ikke på internett. PMF TV vises kun på storskjerm for elevene her på skolen. En kanal med et meget eksklusivt publikum, med andre ord. Noen av innslagene her legges kanskje ut på skolens Youtube-kanal, men på langt nær alt. Eksklusivt er eksklusivt.
I skrivende stund holder vi på å sette sammen høstens første TV-program. Skapergleden blomstrer og aktivitetsnivået er høyt. Utover vinteren skal vi på flere turer. Vi skal også ha samarbeidsprosjekter med andre linjer, blant annet venter et musikkvideoprosjekt sammen med Flexilinja, hvor vi lager våre egne filmversjoner av kjente hits. Vi gleder oss også til å dra til PMF-kaféen på Tømra for å lage den tradisjonelle reportasjen kalt Den Store Kaketesten, hvor vi smaker på alle de deilige kakene som Arbeidstreningslinja lager, og kårer Årets Beste Kake. Vi er veldig fornøyde med å være godt i gang med et trivelig skoleår.
